Overskriften er en fornorskning av Fielding’s “Hypermedia as the engine of application state” og er nok det prinsippet som har størst sprik mellom utviklernes forståelse og den faktiske arkitekturen i webben.

I et hypermedium som verdensveven er så er din www-browser en applikasjon. Browseren har en tilstand som beskrives kort og konsist ved hjelp av URI linja øverst. Hvis du velger deg et bokmerke og åpner en tradisjonell webside så får du opp denne siden. Alle andre kan gjøre det samme og vil se det samme som deg.

Klikker du så på en lenke havner du gjerne på en ny side, og tilstanden til browseren er nå denne nye siden. Hypermedia driver applikasjonstilstanden din.

Alle har vært borti søk hvor man POSTer formen til serveren. Resultatet er at URIen ikke gjenspeiler tilstanden til browseren. Man kan ikke sende URIen til noen andre, og man kan ikke lage noe bokmerke. Det bryter med idéen om at applikasjonstilstand (browser) styres av hypermedia (lenker til URIer).

Eller for eksempel frames. Med en gang man lager en side med frames mister man dette aspektet ved hypermedia; det er vanskelig, om ikke umulig å komme tilbake til en side med frames, simpelthen fordi det bryter med web arkitekturen. Hypermedia er ikke lengre det som driver tilstanden; den driver flere mini-tilstander som hver har sin URI (og som gjerne snakker sammen).

Det finnes andre mindre opplagte ting som gjør det vanskelig å holde applikasjonstilstand i URIen: Cookies.

La oss si at vi ønsker en cookie som lagrer de sidene du har besøkt, og på bakgrunn av den kommer med forslag til sider du antakelig liker, som Amazon gjør. Du kan nå ikke lage noe bokmerke til en side med forslagene dine fordi andre folk har ikke denne cookien og får ikke samme tilstand som deg. Hadde man puttet historikken i URIene ville det vært no problemo fordi URIen ville inneholdt alt som trengs for å gi de samme forslagene.

Noen browsere cacher sider i historikken og lar deg browse dem ved å trykke back-knappen. Noen cacher litt vel agressivt, noen gjør en conditional GET for å verifisere at innholdet er oppdatert. Hvis man har fått satt en cookie vil back-knappen vise deg nytt innhold—ikke det gamle!

Cookies ødelegger også for proxy caching ved at responsen blir avhengig av hva man har satt i en spesiell cookie. Man kan fikse dette med Vary headere men det gjør at responsen blir avhengig av alle cookies og ikke den som forandret hvordan websiden så ut…

Det er så lett å trå feil. Både for oss utviklere som lager CMSer osv, og for malverksutviklere som jobber i PHP, Ruby, JSP osv.